Dette skal du kunne
- Kjenne dei vanlegaste jaktformene og kva som skil dei
- Vite kva rolla di er på eit jaktlag og kva jaktleiaren avgjer
- Kjenne hovudreglane for bruk av hund og for fangst
Postering og drev
Posteringsjakt er den vanlegaste forma på storvilt: jegerane står på faste postar med kjende skytesektorar, og dyra kjem til dei — av seg sjølve, med drivarar eller med hund.
På post gjeld tre ting: du blir ståande der du er sett, du skyt berre i sektoren din, og du seier frå på sambandet når noko skjer. Jaktleiaren avgjer kven som står kvar, når jakta startar og når ho er slutt.
Hund
Laushund på elg, hjort og rådyr, bandhund på spor, drivande hund på hare og rev, og fuglehund på rype er alle vanlege. Hunden som losar eller driv skal vere trent for arten og terrenget.
Det er ordinær båndtvang frå 1. april til og med 20. august. Hund i aktiv bruk på jakt, jakthundtrening og jaktprøve — og ettersøkshund etter sjukt eller såra vilt — er unnateke, men du må ha løyve frå grunneigaren.
Fangst
Fangst er eiga jaktform med eigne reglar: berre godkjende felletypar, og fella skal vere merkt med namnet ditt.
Levandefangstfeller skal sjåast til kvar morgon og kvar kveld. Andre felletypar har eigne tilsynskrav — slagfeller minst ein gong i veka.
Les meir i Jegerhandboka
Øv på denne samlingen
Veida er ikkje kursarrangør og held ikkje eksamen. Det obligatoriske kurset må du ta hos ein godkjend arrangør, og eksamen tek du i appen «Jegerprøveeksamen» hos kommunen. Sidene her er repetisjon og øving ved sida av kurset. Spørsmåla våre er skrivne av oss ut frå det offentlege regelverket — dei er ikkje eksamensspørsmål.