Jakt i Noreg

I Noreg høyrer jaktretten til grunneigaren. Den som vil jakte, må difor ha løyve — frå grunneigaren sjølv, gjennom eit jaktlag som leiger, eller med jaktkort for eit område. Her er dei viktigaste vegane inn, og kva som skil fylka.

Fylka

Agder

Skogkledde heiar og dalar — elg og hjort, og villrein og rype i Setesdalsheiane.

Akershus

Skogen rundt hovudstaden — elg og rådyr på Romerike og i Follo, villsvin i aust, og ulvesone.

Buskerud

Frå låglandsskog til høgfjell — elg og hjort i dalane, rype og villrein i fjellet.

Finnmark

Vidde og rype — og det meste av grunnen forvalta av Finnmarkseiendommen.

Innlandet

Det største jaktfylket — store elgbestandar i skogane, villrein og rype i fjellet, og skogsfugl.

Møre og Romsdal

Hjort langs heile kysten, elg i dalane, og villrein i Dovrefjell–Sunndalsfjella.

Nordland

Rypejakt i fjellet, elg i dalane, og mykje statsgrunn med jaktkort.

Oslo

Marka — elg og rådyr i skogen rundt byen, der friluftslivet er tett og jakta krev ekstra omsyn.

Rogaland

Hjort i Ryfylke, rådyr og gås på Jæren, og villrein og rype i heiane.

Telemark

Skog i sør, fjell i nord — elg, hjort og rådyr, og villrein og rype i fjellet.

Troms

Rype i fjellet og elg i dalane — og store reinbeiteområde.

Trøndelag

Elg i skogane, hjort ved kysten, villrein og rype i fjellet — og store reinbeiteområde.

Vestfold

Jordbruks- og kystbygd — rådyr, elg og hjort i småskogen, og jakt på gås og and.

Vestland

Hjortefylket — bratte lier og fjordar med stor hjortebestand, og villrein på vidda og i fjellet.

Østfold

Låglandsskog, jordbruk og kyst — elg, rådyr og småvilt, og villsvin langs grensa mot Sverige.

Jaktretten høyrer til grunneigaren

Retten til å jakte følgjer eigedomen. Grunneigaren kan jakte sjølv, leige ut jakta, eller selje jaktkort. Allemannsretten gjev deg rett til å ferdast i utmarka, men ikkje til å jakte der.

For hjortevilt — elg, hjort og rådyr — må terrenget vere godkjent som vald av kommunen, og det er valdet som får fellingsløyve. Mange små eigedomar går saman i eitt vald, og jakta blir leigd ut til eit jaktlag eller driven av grunneigarane sjølve.

Leige av privat terreng

Det vanlegaste for eit jaktlag er å leige jakta på eit privat terreng for ein eller fleire sesongar. Avtalen seier kva vilt, kva periode, kor mange jegerar, og kva reglar som gjeld. Pris og betaling avtaler grunneigar og jaktlag seg imellom.

På Veida Jakt legg grunneigarar ut terreng gratis. Jaktlaget ber om å leige, grunneigaren ser kven dei er og svarar, og godkjend leige blir ein skriftleg avtale.

Statsgrunn og statsallmenning

Staten eig store utmarksområde, særleg i fjellet og i Nord-Noreg. Statskog forvaltar statsgrunnen og sel jaktkort for småvilt og storvilt.

I statsallmenningane — mest i Sør-Noreg — er det fjellstyret i kommunen som forvaltar jakta og sel jaktkort. Innanbygdsbuande har ofte fortrinn eller lågare pris.

Finnmarkseiendommen

I Finnmark eig og forvaltar Finnmarkseiendommen (FeFo) det meste av grunnen. Jaktkort for rype, elg og anna vilt blir selt der.

Villreinjakt

Villreinen lever i avgrensa fjellområde i Sør-Noreg. Jakta i kvart område blir styrt av villreinnemnda og villreinutvalet, og kvotane blir sette år for år ut frå bestanden — nokre år blir det ikkje opna for jakt i eit område.

Det kan vere krav om å levere prøver frå felte dyr. Sjekk alltid kva som gjeld for området før sesongen.

Hund, rein og ulv

Frå Trøndelag og nordover, og i fleire fjellområde lenger sør, er det reinbeiteområde for samisk tamreindrift. Hundar skal ikkje jage rein, og den som jaktar med laus hund må vite kvar reinen går.

Ulvesona dekkjer delar av Innlandet, Akershus, Østfold og Oslo. Der er det verdt å tenkje gjennom risikoen før ein slepper hunden laus.

Nyttige lenkjer