Dette skal du kunne
- Kjenne att dei jaktbare artane og skilje dei frå freda artar som liknar
- Vite hovudtrekka i biologien: levevis, formeiring og kva dyra lever av
- Kunne finne jakttida for arten og vite kva som er freda
Artsbestemming er ansvaret ditt
Du har ansvaret for å vite kva du skyt på. Feil art er ikkje eit uhell i lovas forstand — det er ulovleg felling, og for freda og truga artar kan det bli alvorleg.
Ver særleg nøye med par som liknar: orrhøne og røy, gaupe og stor huskatt, hare og kanin, ærfugl og andre dykkender, rådyrkalv og geit på lang avstand i dårleg lys.
Hjortevilt
Elg, hjort, rådyr og villrein er dei fire hjorteviltartane vi jaktar. Elgen er størst og lever av kvist og lauv; hjorten beitar meir gras og urter og er blitt den talrikaste; rådyret er minst og mest knytt til kulturlandskap; villreinen lever i flokk på høgfjellet og er den einaste av dei fire der begge kjønn ber horn.
Kalv, ungdyr og vaksne dyr blir handsama ulikt i kvota. Å kunne aldersvurdere dyret i felt — storleik, kroppsform, oppførsel i flokken — er ein del av jakta.
Småvilt og rovvilt
Skogsfugl (storfugl, orrfugl), rype, hare, rev, mår, grevling, ender og gjæser er dei vanlegaste småviltartane. Nokre artar har korte jakttider og lokale reglar, og fleire har hatt tilbakegang.
Bjørn, ulv, gaupe og jerv blir forvalta gjennom lisensfelling og kvotejakt med eigne reglar, ikkje gjennom vanleg jakt.
Les meir i Jegerhandboka
Øv på denne samlingen
Veida er ikkje kursarrangør og held ikkje eksamen. Det obligatoriske kurset må du ta hos ein godkjend arrangør, og eksamen tek du i appen «Jegerprøveeksamen» hos kommunen. Sidene her er repetisjon og øving ved sida av kurset. Spørsmåla våre er skrivne av oss ut frå det offentlege regelverket — dei er ikkje eksamensspørsmål.