Rype, skogsfugl, and, gås og hare — kva som skal sprettast med ein gong, kva som skal henge med fjør på, og kva 40 døgngrader tyder.
Merk: Generelle råd. Kva som gjeld ved sal eller bortgiving står hos Mattilsynet, og krava kan endre seg — sjekk før du sel.
Reinsemd er heile jobben
Det som øydelegg småviltkjøt er sjeldan skotet — det er varme, fukt og bakteriar frå innvolane. Reine hender og rein kniv er føresetnaden, og eit stykke kjøkkenpapir er betre enn vatn: vatn spreier bakteriane utover i staden for å ta dei bort.
Tørk bort blod med papir, og hald éi hand til fjør, skinn og innvolar og éi til kjøtet. Har du hanskar i sekken, er det her dei gjer nytte.
Kjelde: NJFF si side om behandling av viltet, skrive om med eigne ord.
Hare: opne med ein gong
- Opne buken straks dyret er felt, og ta ut innvolane utan å lage hol på magesekken.
- Heng haren luftig og skuggeleg til han har fått minst 40 døgngrader.
- Ikkje kjøl han under åtte grader det fyrste døgnet — då stoppar mørninga før ho har kome i gang.
- Bruk fluepose eller kjøtnett. Etter mørning kan haren frysast, pakka i plast eller frysefolie.
Kjelde: NJFF si side om behandling av viltet, skrive om med eigne ord.
Rype og skogsfugl: heng med fjør og innmat
Rype, orrfugl, tiur og røy skal IKKJE sprettast i felt. Dei blir hengde etter hovudet med fjøra og innmaten i, i 40 døgngrader eller meir, og fyrst deretter gjort i stand — eller frosne heile.
Fjøra og skinnet held kjøtet mot uttørking og fluger medan det mørnar. Heng dei fritt, så lufta kjem til på alle sider; fuglar som ligg i ein haug i sekken blir varme i midten.
Kjelde: NJFF si side om behandling av viltet, skrive om med eigne ord.
And, gås, sjøfugl og due: rens FØR mørning
Her er regelen motsett. Andefugl, gjess, sjøfugl og duer skal reinsast før dei blir mørna: ta ut innmaten, og legg dei så kaldt i 40 døgngrader, tildekt så dei ikkje tørkar ut.
Grunnen er feittet og fôret. Sjøfugl og andefugl har meir feitt som blir harskt, og ein kropp full av fordøyd mat set smak på kjøtet raskare enn hos rypa.
Kjelde: NJFF si side om behandling av viltet, skrive om med eigne ord.
40 døgngrader — kva det tyder
Døgngrader er døgn gonga med temperaturen kjøtet faktisk heng i. Fire grader i ti døgn er 40. Åtte grader i fem døgn er òg 40. Det er difor talet blir brukt i staden for «ei veke»: ei veke i eit kaldt naust og ei veke i ei mild helg er to heilt ulike ting.
Det same målet gjeld storvilt, der tommelfingerregelen er den same førti.
Å dele opp
Fugl blir vanlegvis delt i lår, hals og bryststykke, og filetane kan skjerast fri frå brystet. Skal fuglen frysast heil, gjer du det etter mørninga, ikkje før.
Kjelde: NJFF si side om behandling av viltet, skrive om med eigne ord.
Når kjøtet skal seljast eller gjevast bort
- SMÅVILT — hare og fugl — kan seljast direkte til privatpersonar og til detaljist (butikk, restaurant) utan kjøtkontroll.
- Skal småviltet lenger enn det, må det gjennom eit godkjent viltbehandlingsanlegg.
- HJORTEVILT er noko anna: anten viltbehandlingsanlegg, eller feltkontrollørordninga, eller direkte sal til privatperson — då som heil eller halv skrott, eller i høgst åtte delar. Den som kjøper, kan ikkje selje vidare.
- Villsvin krev negativ trikinprøve før omsetning, og bjørn skal kontrollerast på anlegg.
- Trafikkskadd vilt må kontrollerast på viltbehandlingsanlegg før det kan brukast som mat.
Kjelde: Mattilsynet sine krav til omsetning av viltkjøt, skrive om med eigne ord.
I Veida
Felt småvilt blir registrert som ei felling i Veida med art og tal, og kjem med i loggen og sesongrapporten til laget. Står du på ein post der du felte ein fugl, hugsar kartet staden — greitt når ein skal finne att ein fugl som fall i tett skog.
Neste: Jakt utan dekning
Kjelder
Nokre bolkar byggjer på Norsk villreinsenter sitt materiale — nettsida villrein.no/jakt og videoen «Tips til reinsjegeren» — skrive om med eigne ord og tilpassa all storviltjakt. Kvar bolk som byggjer på dette, har kjelda oppgjeven.